Lesestoff

Aktivitetsplikt handler om barnehagens plikter til å sørge for et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø. Pliktene gjelder alle som har et ansettelsesforhold til barnehagen, uavhengig av om det er fulltid eller deltid, fast eller midlertidig, kort- eller langvarig. Også andre som jevnlig yter arbeid eller gjør tjeneste i barnehagen, uavhengig av hvem som er deres arbeidsgiver, eller om de mottar lønn.  Aktivitetsplikten utløses når en eller flere barn ikke ikke opplever å ha det trygt og godt i barnehagen. Aktivitetsplikten består av fem delplikter.

De fem delpliktene

Plikt til å følge med

Alle som arbeider i barnehagen har, uansett hvilken rolle de har eller hvor stor stilling de har, plikt til å følge med på hva som skjer i miljøet, og til å gripe inn hvis de ser krenkelser som for eksempel mobbing, utestenging, vold, diskriminering og trakassering.

Plikt til å gripe inn

Barnehagen skal ikke godta krenkelser som for eksempel utestenging, mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Alle som arbeider i barnehagen, skal gripe inn og stoppe negativ atferd og hendelser rettet mot andre barn. Plikten til å gripe inn inntrer umiddelbart ved krenkelser.

Plikt til å varsle

Alle som arbeider i barnehagen, skal melde fra til barnehagens styrer dersom de får mistanke om eller kjennskap til at et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø. Styreren skal melde fra til barnehageeieren i alvorlige tilfeller.

Dersom en som arbeider i barnehagen, får mistanke om eller kjennskap til at en annen som arbeider i barnehagen, krenker et barn med for eksempel utestenging, mobbing, vold, diskriminering eller trakassering, skal vedkommende straks melde fra til barnehagens styrer. Styreren skal melde fra til barnehageeieren.

Dersom en som arbeider i barnehagen, får mistanke om eller kjennskap til at styreren i barnehagen krenker et barn med for eksempel utestenging, mobbing, vold, diskriminering eller trakassering, skal vedkommende melde fra til barnehageeieren direkte.

Plikt til å undersøke

Ved mistanke om eller kjennskap til at et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø, skal barnehagen snarest undersøke saken. Kjennskap til kan være når barn eller foreldre sier det, eller som et resultat når barnehagen selv har satt i gang undersøkelse av barnehagemiljøet.

Plikt til å sette inn tiltak

Dersom undersøkelse viser at et barn ikke har det trygt og godt i barnehagen, skal barnehagen skal sørge for at barnet får det trygt og godt igjen. Det må da settes egnede tiltak, og tiltakene skal velges på grunnlag av en konkret og faglig vurdering.

Barnehagen skal forebygge tilfeller hvor barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø ved å arbeide kontinuerlig for å fremme helsen, trivselen, leken og læringen til barna. Barnehagen skal lage en skriftlig plan når det skal gjøres tiltak i en sak. I planen skal det stå

a. hvilke problemer tiltakene skal løse

b. hvilke tiltak barnehagen har planlagt

c. når tiltakene skal gjennomføres

d. hvem som skal gjennomføre tiltakene

e. når tiltakene skal evalueres.

Foreldrene må involveres i aktivitetsplikten

Det er viktig at foreldrene involveres i prosessen når de har meldt ifra om en bekymring, eller barnehagen ser at deres barn ikke har det bra i barnehagen.

  • Barnehagen skal lytte til foreldrene når de melder sin bekymring. Få tak hvorfor foreldrene er bekymret, hva barnet forteller hjemme og om barnet har adferdsendringer hjemme. Sett gjerne av tid til et møte og skriv referat.

  • Informer foreldrene om at barnehagen nå skal observere og undersøke hvordan barnet har det i barnehagen. Avklar med foreldrene hvor lang denne perioden er.

  • Når barnehagen har observert i en periode vil det være til fordel å invitere foreldrene tilbake på et nytt møte, hvor barnehagen deler det de har sett og foreldrene kan gi tilbakemelding på hva de har sett.

  • Dersom barnehagen vurderer det slik at det bør iverksettes tiltak, skal det også lages en skriftlig plan. Tiltakene bør drøftes med foreldrene, og dersom barnet er stor nok kan det selv få fortelle hva som skal til for at barnehagehverdagen blir bedre.

  • Den skriftlige planen før inneholde tidspunkt for evaluering av tiltakene, hvor foreldrene også får være med på evalueringen. Evalueringen bør være skriftlig, og arbeidet med skriftlig plan og tiltak avsluttes først når barnet har det bra igjen i barnehagen.

  • Barnehagen bør ha gode rutiner for når foreldrene skal involveres, og det er alltid en styrer sitt ansvar for at rutinen rundt aktivitetsplikten blir gjennomført.