Spørsmål og svar etter webinaret om hvordan du kan ivareta sårbare barn når barnehagen er stengt

Dere er ikke pliktig til å gjøre dette. Men vi tenker det er lurt, og det blir av de aller fleste foreldre mottatt veldig positivt. Og er det barn dere er bekyret for, er ikke det en privatsak, det er en stor utfordring for barnet og samfunnet. Jeg ville tatt diskusjonen og argumentert for at dette er bra for barn:-) Mvh Ole Morten i Stine Sofies stiftelse

Dette er naturligvis en ekstra utfordring. Jeg har personlig god erfaring med telefontolk. Ut over det handler det nok bare om å gjøre "så godt man kan" Prøv med skjerm....kanskje det er lettere å kommunisere når dere ser hverandre. Lykke til. Mvh ole Morten i Stine Sofies stiftelse

Ja, selvfølgelig. Foreldre må ha medvirkning på hvordan dette gjøres. Mvh Ole Morten

Heisann! Dere må jo naturligvis ringe foreldrene, men kan be om å få snakke med barnet. Det finnes haugevis av ulike løsninger på kamera, men bruk det dere er kjent med, eller som foreldrene har tilgang til. Men barna er stort sett avhengig av at foreldrene hjelper de på, og barnehagebarn har jo som regel ikke egen telefon. Mvh Ole Morten i Stine Sofies stiftelse

Hei, vi anbefaler ingenting, men det finnes en rekke ulike programmer kompatibelt til både telefon og data, som for eksempel Facetime, Skype, Google hangout, Whatsapp, Teams osv. Her velger dere selv. Mvh Harald Dean, Stine Sofies Stiftelse

Vi vil anbefale å stille åpne og empatiske spørsmål som inviterer til fri fortelling. Her er noen forslag: "Hvordan står det til hjemme hos dere? Med dere voksne? Med barnet?" "Hva gjør dere i løpet av en dag?" "Hvordan sover dere?" "Er det noe vi trenger å vite?" "Vi er tilgjengelig hvis dere trenger noen å prate med. Det samme er også Foreldresupport 116 123, hvis dere trenger å lufte tankene". Mvh Harald Dean, Stine Sofies Stiftelse

Dette bestemmer dere helt selv. For mange er det naturlig at det er pedagogisk leder som gjør det dette. Det er ofte pedagogisk leder som har mest foreldrekontakt og flest foreldresamtaler ellers i hverdagen. Men dette er individuelt fra barnehage til barnehage, og dette bestemmer dere helt selv. Det viktigste er at foreldrene blir kontaktet og at man får en dialog. Si da gjerne at dette er standard prosedyre - at alle foreldre blir ringt for å ivareta et godt samarbeid. Mvh Harald Dean, Stine Sofies Stiftelse

Da anbefaler vi å ta i bruk den teknologien som er tilgjengelig. Hvis det er telefon uten mulighet for video og bilde, så er det mye bedre enn ingenting. Prøv da også å samtale med omsorgspersonene og barnet separat. Mvh Harald Dean, Stine Sofies Stiftelse

Hei og takk for spørsmål. Ja det kan jo være at de ikke ønsker å snakke med dere. Jeg ville prøvd å forklare at kanskje barnet har lyst til å snakke, selv om foreldre ikke vil. Presiser at dere ringer til alle foreldre, og snakker med alle barn. Om foreldrene ikke ønsker å snakke, og nekter barnet å snakke, må dere vurdere totalsituasjonen rundt dette barnet. Er dette et barn som dere er bekymret for i utgangspunktet? Hvis dere er bekymret for omsorgssituasjonen til barnet, bør dere ta en drøfting med barnevernet (anonymt) slik at dere får hjelp til å ta vurdering på om det skal meldes. Men i utgangspunktet prøv å forklar foreldre at dere ønsker å snakke med alle barn, da det kan være fint for barna, for dere ansatte og for situasjonen når barnet kommer tilbake til barnehagen. Lykke til. Mvh Ole Morten i Stine Sofies Stiftelse

Ja, det kan føles litt privat. Det jeg vet noen barnehager har gjort er å sende en epost eller melding til foreldrene med en forberedelse på at vi kommer til å ringe til alle foreldre og barn i løpet torsdagen og fredagen. På den måten er foreldre litt forberedt, og det er mer naturlig å ringe. De aller fleste foreldre blir svært glade for telefon og opplever det som en super service fra barnehagens side. Så mitt råd her er nok bare å hoppe i det, ta opp telefonen og start ringerunden. Kanskje det oppleves litt kleint et par ganger, men som regel så går det seg til i løpet av noen telefonsamtaler. Lykke til! Mvh Ole Morten i Stine Sofies Stiftelse

Dere kan gjerne forberede foreldre på at dere tar kontakt. Jeg vet om barnehager som har sendt ut sms eller e-post der de har sagt at alle barn og foreldre blir kontaktet de kommende to dagene. På den måten kan dere senke terskelen for å ta disse telefonene. Jeg vil og påpeke at de aller fleste foreldre er glade for å få telefon fra barnehagen, og at mange barn savner sine venner og dere voksne i barnehagen (der er jo noen av de nærmeste voksne til barna). I beskjeden til foreldre kan dere jo også si at dere ønsker «videosamtale» da det er lettere å kommunisere med barna når dere kan se de😊 Mvh Ole Morten i Stine Sofies stiftelse

Ja, på mange måter har dere ikke annet valg enn å godta et avslag. Det er jo et tilbud om plass, og foreldre kan jo takke nei. Men dere bør jo gjøre en ekstra vurdering om bekymringen for barnet da forsterkes, og at det vil være naturlig å drøfte dette med barnevernet, og eventuelt sende bekymringsmelding. Det er jo en totalvurdering av barnets omsorgssituasjon som skal vurderes, og dette gjøres ofte best i dialog med barnevernet. (Dere kan drøfte saken anonymt med barnevernet) Mvh Ole Morten i Stine Sofies Stiftelse

Det finnes heldigvis flere grunner til at barn får plass i barnehagen i disse tider. Både barn med fysiske og psykiske nedsatt funksjonsevne, barn av foreldre i samfunnskritiske funksjoner og sårbare barn. Mitt råd vil nok være å generalisere svarene til foreldre som spør, og si at dere har gjort vurderinger på hvem som skal ha tilbud om plass i samråd med kommunen, på bakgrunn av de retningslinjene som dere har fått. Mer enn det kan dere jo ikke si på grunn av personvern og taushetsplikt. (vet det er litt sånnt ullent svar, men det må av og til bli sånn) Hvis foreldre klager på at de ikke har fått plass, bør den klagen gå til barnehagefaglig rådgiver og eller det leddet i kommunen som har ansvaret for barnehager for vurdering. Mvh Ole Morten i Stine Sofies Stiftelse

Det er en totalvurdering av hvor sårbar situasjonen er. Om barnet har alvorlige språkforsinkelser, må det vurderes om barnet kan få hjelp til dette via video, og om foreldre (om de har kapasitet og mulighet) kan få veiledning til å jobbe med språklige oppgaver hjemme. Kanskje spesialpedagogen kan ha telefonveiledning med foreldre og eventuelt sende opplegg hjem, slik at barnet får progresjon i språkutviklingen sin. Det er som sagt en totalvurdering, opp mot de smitterådene som blir gitt. Jeg ville drøftet dette med spesialpedfagog, ppt og kommunen før jeg hadde tatt en avgjørelse. Beklager litt uklart svar, men det må i disse situasjonen ta individuelle hensyn både med tanke på barnet, hjemmesituasjonen og hvor "kritisk" det vil væfe for barnet å ikke gå i barnehagen i 2-3 uker til. Mvh Ole Morten i Stine Sofies Stiftelse

Det er en vanskelig vurdering å bestemme hvilke barn som skal få tilbud, og hvilke barn som ikke skal få tilbud. Vi skal ha stor respekt for de smitterådene som gis, og gjøre det vi kan for å begrense antall treff mellom mennesker, men vi tenker at det må fortas en vurdering på helhetsbildet. Er du bekymret for omsorgssituasjonen til barnet, og er du bekymret for at mor blir fysisk (fysisk avstraffelse/vold) eller ikke er god nok psykisk, eller at hun ikke klarer å ta vare på barna (omsorgssvikt) bør det tilbys plass. Jeg ville uansett drøftet dette med barnehagefaglig ansvarlig i kommunen, eventuelt med barnevernet. (Du kan drøfte dette anonymt). Til slutt kan dere tenke: vil en barnehageplass forhindre vold eller en omsorgssituasjon som ikke er «god nok» for barna, bør det nok tilbys barnehageplass. Lykke til med avgjørelsen Mvh Ole Morten i Stine Sofies stiftelse

Ved bekymring, så er rett tjenestevei enten pedagogisk leder eller styrer, og hvis styrer er enig i din bekymring, så er det styrer som melder barnevernstjenesten. Hvis for eksempel styrer overprøver eller er uenig i din vurdering, og du fremdeles mener vilkårene til bekymringsmelding er oppfylt, så har du en individuell plikt til å melde barnevernstjenesten. På sistnevnte hadde jeg nok ringt barnevernstjenesten anonymt først og drøftet saken. Håper dette var noe til hjelp. Mvh Harald Dean, Stine Sofies Stiftelse

Den oppdelingen du skisserer stemmer. Ved bekymring om vold/overgrep, skal foreldre ikke kontaktes. Ved omsorgssvikt, og dette etter ulike tiltak ender i bekymringsmelding, så informeres foreldre om det. Mvh Harald Dean, Stine Sofies Stiftelse

Det er en totalvurdering av hvor sårbar situasjonen er. Om barnet har alvorlige språkforsinkelser, må det vurderes om barnet kan få hjelp til dette via video, og om foreldre (om de har kapasitet og mulighet) kan få veiledning til å jobbe med språklige oppgaver hjemme. Kanskje spesialpedagogen kan ha telefonveiledning med foreldre og eventuelt sende opplegg hjem, slik at barnet får progresjon i språkutviklingen sin. Det er som sagt en totalvurdering, opp mot de smitterådene som blir gitt. Jeg ville drøftet dette med spesialpedfagog, ppt og kommunen før jeg hadde tatt en avgjørelse. Beklager litt uklart svar, men det må i disse situasjonen ta individuelle hensyn både med tanke på barnet, hjemmesituasjonen og hvor "kritisk" det vil væfe for barnet å ikke gå i barnehagen i 2-3 uker til. Mvh Ole Morten i Stine Sofies Stiftelse

Du finner mer informasjon på www.stinesofiesstiftelse.no Mvh Harald Dean, Stine Sofies Stiftelse

Det er et godt tips. :-) Vi kjenner til at enkelte barnehager allerede har gjort, og gjør dette. Vi tenker det er et godt initiativ. Det er kjempefint å legge ut videoer med ulike aktiviteter som du sier, for å opprettholde kontakten. Mvh Harald Dean, Stine Sofies Stiftelse

Jeg er ikke kjent med at dette kommer. De statlige rådene overlater fremdeles ganske mye til kommunene. Men jeg er enig i din kritikk overfor kommunen på at dere ikke skal ta kontakt med foreldre annet enn ved fellesskriv fra styrer. Jeg ville utfordret kommunen på begrunnelse for dette, i tillegg vise til praksis fra andre kommuner og barnehager som gjør veldig mye mer. Det ringes, det skypes, det lages youtube-kanaler og facebookvisninger med samlingsstunder, høytlesninger og trylleshow fra barnehagene rundt i landet. Og du kan gjerne utfordre kommunen din på hvordan de skal ivareta de mest sårbare barna, hvis det ikke skal være noe annen konktakt mellom barnehage og hjem en skriftlig enveis kommunikasjon. Mvh Ole Morten i Stine Sofies Stiftelse

Disse finnes på www.plikt.no Mvh Harald Dean, Stine Sofies Stiftelse

Hei, det kom litt unyansert ut. Det vi prøvde å si er at det er mange barn som har det uproblematisk hjemme, for å ikke mørklegge alt. Det er mange foreldre som gir tilstrekkelig og fantastisk omsorg til sine barn. Samtidig er det en del barn som er redd hjemme, eller får skremmende og krenkende opplevelser nå om dagen. Så langt vi kjenner til, finnes det ikke tall på antall voldsutsatte barn i Norge i skrivende stund, men det som kjennetegnet situasjonen i Norge før koronapandemien er beskrevet i UEVO-studien som kom ut i fjor høst. https://www.nkvts.no/content/uploads/2019/10/Rapport_4_19_UEVO.pdf På side 65 i den rapporten vises for eksempel hvor mange barn som har opplevd fysisk vold før seks års alder, og på side 85 er tallene på seksuelle overgrep. Undersøkelsen er i retrospekt, og informantene er mellom 12-16 år. Det vil alltid være mørketall, samt at det er grunn til å tro at forekomsten kan øke noe under koronapandemien. Håper dette var svar på spørsmålet ditt. Mvh Harald Dean, Stine Sofies Stiftelse