Ekstraordinært landsmøte: Skal utrede unntak fra tariffbinding

Kjære delegater og observatører

Den aller første hoved- og hovedtariffavtalen i PBL trådte i kraft 1. mai 1997. På landsmøtet i 2013 ble det innført et krav om at medlemmer i PBL som hovedregel skal være bundet av PBLs hoved- og hovedtariffavtale.

Dette var et historisk vedtak. Slike krav er uvanlig i arbeidsgiver- og interesseorganisasjoner. Dette var også et modig vedtak – som på kort sikt innebar at PBL mistet om lag 340 medlemsbarnehager.

Men det var kanskje også et av de viktigste og beste vedtaket PBL har gjort.

For det har gitt omverden et klokkeklart signal:

om at private barnehager er seriøse arbeidsgivere.
om at private barnehager spiller på lag med de ansatte og deres organisasjoner.
om at myndighetene skal kunne ha tillit til at offentlig finansierte barnehager følger de samme spillereglene, uansett hvem som eier barnehagen.

I årene før vedtaket var det flere hundre barnehager i Norge som ikke var tariffbundet. De senere år er det dokumentert at mer enn 95 prosent av alle ansatte i private barnehager er omfattet av en landsdekkende tariffavtale.

Ordnede lønns- og pensjonsvilkår er med andre ord blitt en selvfølge i denne sektoren.

Dette skal vi være stolte av. Men ikke bare det. Dette er også noe som har vært helt avgjørende for å sikre private barnehager nødvendig legitimitet som tilbydere av offentlig finansiert velferd.

Det historiske vedtaket fra 2013 ble imidlertid fattet i en tid da sektoren fortsatt trodde på politikernes løfter om økonomisk likeverdig behandling.

I en tid der graden av likebehandling – hvor mye offentlig finansiering en privat barnehage mottar i støtte sammenlignet med en kommunal barnehage – var på vei opp – ikke ned.

I en tid da private barnehager fikk dekket kostnadene ved å ha tariffavtale på nivå med bransjestandard.

Sånn er det ikke lenger. Myndighetene har de siste årene tatt flere grep, og noen av dem har vært styrt av ønsket om å svekke økonomien i private barnehager.

Dermed har graden av likebehandling gått dramatisk ned. Tall fra Agenda Kaupang viser at for hver 100-lapp som kommunene i 2023 brukte på en kommunal barnehageplass, gikk det 81 kroner til en tilsvarende privat barnehageplass.

Resultatet er uunngåelig:

Fire av ti private barnehager går med underskudd.
Marginene er så svake at barnehagene må droppe vedlikehold av bygg og faglig utvikling av ansatte.
Et urovekkende høyt antall private barnehager er de siste årene lagt ned. Ikke fordi de blir valgt bort av familiene, men fordi den offentlig styrte innstrammingen har gjort det uforsvarlig å drive videre.

Vi hadde et oppriktig håp om et lys i tunnelen da et flertall på Stortinget i fjor høst inngikk en avtale om styring og finansiering av private barnehager.

Håpet ble ytterligere forsterket med barnehageforliket fra i mai – og påfølgende anmodningsvedtak på Stortinget i juni.

Men regjeringen har så langt ikke vist noen evne – eller skal vi si vilje? – til å følge opp de klokkeklare bestillingene fra nasjonalforsamlingen.

Et forslag til ny tilskudds- og søknadsordning for pensjon fra i sommer, ville gitt underfinansiering av pensjonsutgifter for 80 prosent av våre medlemsbarnehager.

En forskrift skal nå være underveis. Men vi har så langt ikke fått signaler som gjør oss trygge på at regjeringen kommer til å legge frem noe som er godt nok til å bremse avviklingen av private barnehager.

Den automatiske tariffbindingen – som PBL innførte i 2013 – har gjort barnehagene til et forbilde for hvordan offentlige tjenester kan tilbys i et godt samarbeid mellom offentlige og private aktører.

Dette har styret i PBL et klart mål om at sektoren fortsatt skal være.

Et PBL-medlemskap med tariffbinding skal være et kvalitetstegn for en barnehage. Og vårt konstruktive samarbeid med fagforeningene i sektoren skal dyrkes videre.

Vi har også fortsatt et håp om at godt interessepolitisk arbeid fra PBL og medlemmene skal føre frem – at vi kan gå mot en fremtid med forutsigbare og bærekraftige rammevilkår for denne svært viktige sektoren.

Samtidig vurderer styret nå at det er vanskelig å forsvare et krav om binding til kostbare pensjonsordninger som ikke er finansiert – og som heller ikke synes å bli finansiert i tiden som kommer. Ikke minst hvis dette er den direkte årsaken til at driften av barnehagen kan måtte opphøre.

I PBLs vedtekter finnes det i dag tre unntak fra hovedregelen om at medlemsbarnehager i PBL skal være bundet av vår hoved- og hovedtariffavtale.

Hvor det i tariffavtalen, hvor PBL er part, er avtalt annen tiltredelse/ binding.
Medlemmet er tariffbundet av andre avtaler med landsomfattende arbeidsgiverorganisasjon på samme nivå og med samme omfang som PBLs hoved- og hovedtariffavtale.
Medlemmet har færre årsverk enn hva som til enhver tid er minimumskrav for plikt til etablering av tjenestepensjon

Styret mener PBL nå bør vurdere å innføre et fjerde unntak fra hovedregelen.

Et fjerde unntak bør gjelde medlemmer som ikke gis tilskudd til tariffytelser på slikt nivå at tariffavtale på bransjenivå kan inngås eller opprettholdes.

Vedtektsendringer kan bare foretas på ordinære landsmøter, det følger av § 15 i PBLs vedtekter. Derfor vil spørsmålet om tariffbinding ikke realitetsbehandles i dag.

Men gitt alvoret i saken – og for å få en så grundig prosess om dette som mulig – bør det ekstraordinære landsmøtet be styret utrede saken slik at alle dens sider blir godt belyst.