Høringsfrist 30. september: Slik kan du svare på ti minutter

Ønsker din barnehage å svare på høringen om tilskuddsforskrift, kan det gjøres uten å sette seg inn i mer enn 50 spørsmål som høringen omfatter. Her er fem spørsmål PBL mener det er viktigst å prioritere.


Publisert: 28. sep 2025

I høringen ber Kunnskapsdepartementet om din mening om det foreslåtte regelverket for tilskudd til private barnehager.

Ikke minst gjelder det tilskudds- og søknadsordningen for pensjon.

I høringen er det lagt opp til at høringsinstansene skal svare «ja», «nei» eller «vet ikke» på mer enn 50 spørsmål.

Hvis du har lyst til å svare, men synes dette blir for omfattende, kan du velge å svare på bare noen av spørsmålene.

Støtter dere forslaget om å fastsette tre prosentsatser på hhv. 5, 8 og 11 prosent?

  • Nei. Dette er i strid med barnehageforliket og anmodningsvedtak på Stortinget.

  • Åtte av ti medlemsbarnehager i PBL vil ikke få dekket sine dokumenterte pensjonsutgifter med et pensjonstilskudd på 11 prosent. Høyeste sats er dermed for lav til å dekke barnehagenes pensjonsutgifter over tid.

  • Settes satsen på 11 prosent av lønn, vil det bli veldig mange søknadsprosesser, med unødvendig mye administrasjon, både for barnehagene og kommunene. Det vil gi økt risiko for konflikter, noe ingen av partene er tjent med.

Støtter dere forslaget om en søknadsordning der barnehager som samlet over de tre siste årene har mer enn 5 prosent høyere utgifter til pensjon enn det de får dekket etter hovedregelen, får dekket utgiftene som overstiger 5 prosent?

  • Nei. Dette er i strid med barnehageforliket og anmodningsvedtak, og det er også i strid med det lovfestede prinsippet om likebehandling.

  • Åtte av ti PBL-barnehager vil ha høyere pensjonsutgifter enn pensjonstilskudd. Det vitner om at tilskuddet er for lavt. Når departementet deretter foreslår at barnehagene selv skal dekke fem prosent (11,00-11,55 prosent) av underfinansieringen, skyves problemet direkte over på de private barnehagene. Det er urimelig, uforsvarlig og uakseptabelt.

  • Også forslaget om en gjennomsnittsberegning over tre år, vil true barnehagenes evne til å opprettholde likeverdige pensjonsavtaler. Hvis en barnehage selv må forskuttere udekket pensjonskostnad i tre år av gangen før man kanskje får noe dekket etter søknad, vil det gå hardt ut over likviditeten.

  • Fire av ti private barnehager går med underskudd. En søknadsordning som ikke er i tråd med stortingsflertallets bestilling, er å anse som uforsvarlig.

Støtter dere at kommunens plikt til å dekke barnehagens pensjonsutgifter etter søknadsordningen begrenses oppad til 13 prosent av pensjonsgivende lønn i barnehagen?

  • Nei. Dette er i strid med barnehageforliket og anmodningsvedtak på Stortinget.

  • Ifølge Telemarksforsking har kommunale barnehager i perioden 2023-2025 hatt pensjonskostnader i størrelsesorden 17-23 prosent av pensjonsgivende lønn.

  • Private barnehager kan tilby ansatte likeverdige pensjonsordninger for en lavere pris enn dette. Å sette en en øvre kostnadsgrense på 13 prosent av lønn, er likevel ikke realistisk.

  • Stortingsflertallet har bestilt en søknadsordning med et «rimelig tak». Skal taket være rimelig, må ordningen fange opp de helt naturlige svingningene i barnehagenes pensjonsutgifter. Det gjør ikke en søknadsordning med et tak på 13 prosent.

  • Er den øvre grensen for lav, vil dette true private barnehagers evne til å tilby likeverdige pensjonsvilkår for sine ansatte.